Contact us

Sverre Frostmo forteller nedenfor om turen med hurtigruta som fant sted i mars 2011. Steinar Gårdvik, som lanserte ideen og tok initiativet til turen, har også stått for skanning og printing av Klaveness-logoen som alle var pyntet med. En takk til begge to!

Steinar Gårdvik fra Sandnessjøen la i fjor høst ut en ide på Gjesteboken om et nytt Klaveness-treff et eller annet sted. Tanken var nok å få til et like vellykket treff som det i Trondheim et par år tidligere. Etter hvert fikk han respons fra flere og flere og enden på visa ble et uformelt Klaveness-treff på hurtigruta MS Midnatsol fra og med lørdag den 19. mars.

Meningen var å ”borde” MS Midnatsol fra og med lørdag den 19. på sin tur fra Trondheim til Kirkenes og retur. For noen nesten ei hel uke om bord.

Og treff ble det. Langs hele kysten, fra Trondheim, Sandnessjøen, Bodø, Stokmarknes og Tromsø, kom det på Klaveness-folk. Noen skulle bare være om bord noen timer, noen skulle gå av i Tromsø mens de fleste ønsket å være med til Kirkenes og tilbake.

Dessverre fikk MS Midnatsol en skade på propellen og måtte gjøre vendereis fra Honningsvåg. Skipet gikk med redusert hastighet tilbake til Tromsø hvor vi alle måtte ”mønstre” av og dra hver til vårt. Noen med fly, noen med båt og noen med buss hjem.

Været på turen var heller ikke spesielt bra. Vi hadde vel en sterk kuling over Vestfjorden med storm i kastene og stort sett kuling hele veien til Honningsvåg. Imidlertid virket MS Midnatsols stabilisatorer utmerket og kunsten å sette sjøbein hadde heller ikke gått i glemmeboken. Det ligger vel litt i blodet hos oss ”gamle sjøulker”?

Imidlertid fikk vi som deltok en svært hyggelig tid sammen. Vi hadde felles middag med Klaveness-flagg på bordet og deretter mimrestunder i salongen hvor vi kikket på og kommenterte både nye og gamle bilder fra en svunnen og til dels lykkelig tid.

Selv om noen kjente hverandre fra før så tok det ikke mer enn noen minutter å bli kjent med alle. Det at vi hadde den hvite K på rød bunn felles, var nok hovedårsaken, men også det at de fleste ikke var så langt fra hverandre aldersmessig.

På turen rakk vi også å strekke litt på beina i Tromsø. Der besøkte vi selvfølgelig et par av Tromsøs kjente etablissementer.

Om bord var det til sammen 4 – 500 passasjerer, heriblant en masse tyske og engelske rundreisepassasjerer. Staben om bord hadde virkelig litt av en jobb med å skaffe nye billetter og hotellrom til alle som måtte forlate i Tromsø pga. uhellet med propellen. Servicen om bord var upåklagelig.

Nedenfor er det lagt ut navnene på de som deltok på treffet. Hvor de ”mønstret på” og hvor de ”mønstret av”.

En person, Otto Næsgård Andersen, satt imidlertid skuffet igjen i Kirkenes. Han skulle komme om bord der og være sammen med oss noen timer. Han får heller titte litt på de utlagte bildene og håpe på et nytt treff en eller annen gang.

Og vi avslutter med å si, som vi avsluttet skolestilene våre med: ”……..og alle var enige om at det var en fin tur.”

Hans Ursin	Narvik	Bodø	Tromsø-nord
Hans Jakob Andreassen	Trondheim	Trondheim	Tromsø-sør
Gudmund M. Stava	Bø i Vesterålen	Stokmarknes	Tromsø-sør
Ragnhild Kristensen	Bø i Vesterålen	Stokmarknes	Tromsø-sør
Arild Langstrand	Frosta	Trondheim	Tromsø-sør
Sverre Frostmo	Fauske	Bodø	Tromsø-sør
Torbjørn Moastuen	Lillehammer	Trondheim	Tromsø-sør
Dise Gardsjord	Lillehammer	Trondheim	Tromsø-nord
Terje Johnsen	Bodø	Bodø	Tromsø-sør
Anton Flekkøy	Kolbotn	Trondheim	Tromsø-sør
Steinar Gårdvik	Sandnessjøen	Sandnessjøen	Tromsø-sør
Osmund Enga	Sandnessjøen	Sandnessjøen	Tromsø-sør
Herbjørn Torheim	Tromsø	Tromsø-nord	Tromsø-sør
Bjørg Torheim	Tromsø	Tromsø-nord	Tromsø-sør
Steinar Samuelsen	Hamarøy	Bodø	Bodø
Willy Lillevik	Bodø	Bodø	Bodø

-----------------------------------------------------ooOoo-----------------------------------------------------------------

Det sikkert mange har fått med seg er at det ble arrangert treff i Trondheim for eks. A.F. Klaveness-seilere 20. og 21. sept. 2008.

Ideen om å arrangere treff ble først luftet av Roar Mortensen, Horten, for ca. 2 år siden, og man kan vel si det var da første spiren ble sådd. Den ble ikke tilført næring da og døde nesten hen , inntil Sverre Frostmo , Fauske , lanserte ideen på nytt ca 1 år senere. Denne gangen fikk den imidlertid nok næring ved at flere meldte stor interesse for å ville delta, og nå begynte snøballen å rulle.

Etter flere forslag hvor treffet skulle holdes, ble Trondheim valgt. Det var flere grunner til det. For det første ligger Trondheim reisemessig høvelig til for de fleste, og for det andre kan Trondheim by på et solid og tradisjonsrikt maritimt miljø, og for det tredje, det aller viktigste: der bor det en Klaveness-seiler ved navn Knut Bakken. Hans maritime erfaring og kunnskaper var av stor betydning for valget, vel å merke hvis han var villig til å være med i arbeidet. Her ble det full klaff fra første stund, og det skal vi være glade for. Han har lagt ned et formidabelt arbeid, både før og under treffet. Hovedlinjene i programmet for arrangementet er det han som har stått for. All ære til ham for det også! Uten ham med på laget ville det neppe blitt noe treff i Trondheim.

Det som er beklagelig, er at Roar Mortensen og Sverre Frostmo som foreslo å holde treff, ikke fikk anledning til å delta. De var begge opptatt med noe annet på hver sin kant. Vi får håpe de får ny mulighet en annen gang.

Jeg håper alle dere som deltok hadde en hyggelig tid sammen i Trondheim, og ønsker dere alt vel til neste treff!

Eks. teknisk sjef/direktør i A.F.Klaveness , Nic. A. Omejer, har send dette brevet for å takke alle for hyggelige dager sammen i Trondheim. Han er ikke på internett, og har derfor valgt å gjøre det på "gamlemåten" pr, brev. Det kommer tydelig frem av brevet at han satte stor pris på å treffet og ikke minst det å kunne møte så mange medarbeidere/venner etter så mange år etter at rederiet opphørte. Jeg lar brevet tale for seg:

Her skal jeg gi et resyme´om treffet som jeg opplevde det, og forsøke etter beste evne å være så objektiv som mulig. Som medansvarlig for arrangementet kan det være lett å falle i den fellen å bli subjektiv. Derfor skal jeg konsentrere meg mest om det som skjedde, og overlate synsingen til andre. Alle har som kjent ikke samme smak.

Etter det som tidligere var bekjentgjort i orienteringen som ble sendt ut, var treffet berammet å skulle finne sted den 20. og 21. sept. Vi antok at flere ville ankomme Trondheim allerede dagen før, altså fredag den 19. Derfor la vi opp til en uformell samling på manøversimulatoren om kvelden, med oppmøte kl. 1800 utenfor Britannia hotell, og med oppsatt busstransport derfra. Vi hadde ikke anelse om hvor mange som ville komme, kanskje bare noen få, trodde vi. Overraskende, og ikke minst gledelig, troppet hele 33 av 52 påmeldte opp. Etter en rask håndhilsning og takk for sist, bar det opp til Ladehammeren. Allerede på bussen var summingen i full gang, så det var tydelig at kjemien blant deltakerne stemte fra første stund.

Vel oppe i kantinaen på manøversimulatoren ble vi møtt med et lyst og trivelig lokale med 3 m høye vinduer og en panoramautsikt av de skjeldne utover Trondheimsfjorden med Munkholmen midt i leia. I disse trivelige omgivelsene skulle vi oppholde oss det meste av treffet, så dette lovet veldig bra for det vi hadde i vente. Den gode stemningen blant Klaveness-veteranene som oppsto fra første stund forsterket også den slutningen.

Det ble rigget til en provisorisk bar med selvbetjening og en papirblokk til avkrysning etterhvert som man forsynte seg. Her ble det overlatt til den enkeltes øyemål å holde foreskrevne mengder ved hver påfylling i glasset, noe som ikke bød på på problemer for gamle, erfarne veteraner. Etter en kort velkomsthilsen og orientering av Knut Bakken , hadde vi en rask presentasjon hvor hver enkelt deltaker redegjorde for hvilke Klaveness-båter de hadde seilt med, og noen fortalte også hva de hadde bedrevet med siden de sluttet i rederiet. Kvelden gikk ellers med til nostalgi og samtaler om den hyggelige tiden vi hadde i A.F.Klavenss. Her ble det lagt frem bilder og utklipp etc. fra båtene som mange hadde tatt med seg . Ut på kvelden ble det anledning å kjøpe varm pizza i div. varianter, og kvelden forløp i en hyggelig og gemytlig atmosfære til bussavgang kl. 2300.

Lørdag morgen kl. 1045 var det fulltallig oppmøte ved Britannia, med unntak av en, d.v.s. 51 fremmøtte. Nye håndhilsninger og takk for sist før alle innfant seg i bussen. De nye ankomne la så visst ingen demper på stemningen; praten gikk livlig for seg hele veien opp til manøversimulatoren. Etter at alle hadde funnet plasser i kantinaen, ønsket Knut Bakken de nye deltakerne også velkommen, og ga en kort orientering om hva som skulle skje ut over dagen. Osmund Enga oversendte hilsninger fra dem som måtte melde frafall underveis av div. årsaker, samt fra flere andre som ønsket oss lykke til med treffet. Det ble så satt igang en ny runde presentasjoner etter som nye deltakere hadde kommet til. Etter hvert ble gruppen delt inn i to, hvor den ene halvparten ble tatt opp til simulatorene. Der ble de igjen delt i 2 grupper , en på hver simulator slik at det ble anledning for deltakerne å prøve seg på div.manøvreringer. Den andre halvparten ble igjen i kantinaen. Her gikk praten livlig unna om svunne tider og mange episoder fra gamle dager ble gjenoppfrisket. Etter en stund ble gruppene skiftet på, slik at de som oppholdt seg i kantinaen også fikk prøve seg på simulatorene. Når så de hadde vært gjennom samme prosessen, var alle igjen samlet i kantinaen. Det ble nå servert en enkel lunsj, og presentasjonsrunden ble deretter avsluttet. Resten av dagen gikk til samtaler og fremvisning av enda flere bilder og utklipp. Mot slutten ble det kaffe-pause med kanelboller til.
Kl. 1700 ble det satt sluttstrek på prøvesimulatoren med bussavgang til Britannia.

Under oppholdet på prøvesimulatoren vil jeg rette en stor takk til instruktørene, Egil Dromnes og Helge Samuelsen, som stilte opp på sin fritid helt gratis og ga oss en spennende og interessant opplevelse oppe i simulatorene. Deltakerne var samstemmig enig om å gi dem en liten påskjønnelse, hvilket ble gjort ved en innsamling senere. Begge har mottatt sine velfortjente gaver, som de gjennom Knut Bakken har takket så mye for, og som jeg her bringer videre til dere.

Om kvelden ca. kl. 1900 ankom deltakerne festkledd til middag i"Sjømandsforeninens hus", der menyen var ekte sjømannskost, (ertersuppe, salt kjøtt og flesk med kålstappe.) og med øl og akevitt til. Etter middagen ble det servert dessert som besto av is med bjørnebær. Deretter var det kaffe avec. Det ble også åpnet en bar hvor hver enkelt kunne kjøpe drinker etter ønske. Dette måtte hver enkelt betale utenom den avtalte prisen . Middagen med servering var fortreffelig, noe jeg fikk inntrykk av at alle var enig i. Kokken, Edgar Bye, som forøvrig seilte i A.F. Klaveness på 50-tallet, hadde gjort en kjempejobb og fortjener all honnør for den gode maten. Praten gikk livlig rundt bordene og flere følte behov til å fortelle om "båten i sitt hjerte", og da dreiet det seg selvfølgelig om sin Klaveness-båt. Hvilken av båtene som gikk av med seieren som beste båt skal være usagt. Felles for alle var at det bare var lovord å høre om "sin båt" og forholdene der. Humøret var hele tiden på topp hvor deltakerne selv sto for underholdningen. Historier og vitser hang løst blant gjestene hvor fremførelsen lå på et høyt professjonelt nivå . Noen fremførte også dikt av den humoristiske genre av kjente diktere.
Festkvelden ble avrundet like over midnatt.

Søndag kl. 1100 var det igjen fremmøte ved Britannia hotell med bussavgang, denne gangen til skipsmodelltanken på Tyholt. Der oppe ble vi møtt velkommen av overingeniør Tor Einar Berg som skulle guide under omvisningen. Han geleidet en interessert og lydhør forsamling rundt på anlegget og forklarte kompliserte tema på et språk som alle forsto. Besøket her oppe ble en innertier, og en opplevelse som sent vil glemmes. Stor takk til Tor Einar Berg for at han stilte gratis opp på fritiden sin på en søndag! På avslutningen av runden fikk han en velfortjent påskjønnelse "av edelt merke"overrakt av Knut Bakken på vegne av oss deltakerne.

Etterpå bar det opp i Tyholt tårnet hvor vi avsluttet med en enkel lunsj som hver enkelt bestilte og betalte selv. Etter lunsjen ble det takket for laget og hver dro så til sitt. Flere ytret ønske om gjentakelse av treffet, noe som vi får la henge i luften inntil videre.