Innholdsfortegnelse

 - Knut Bakken
  - Hilsen fra eks. Klaveness-seiler
  - Fortjent heder til 1.maskinist.
  - Stålbarken "Birtha"s endelikt.
  - Når uhellet er ute.
  - Kontakt  
  - Resolutt opptreden av 15-årig dekksgutt.

----------o--------

Knut Bakken.

Hva er vel mer naturlig enn å presentere Knut Bakken, som har sendt oss den flotte  bildeserien fra M/S ROSEVILLE.  Han har lagt  en  lang og interessant  maritim  karriere  bak seg, noe dere vil finne her i  hans egen beskrivelse, etter anmodning  fra meg:

Knut Bakken født 11.12.39 i Bodø, oppvokst delvis i Bodø, på Sørlandet, i Trondhjem og endelig i Bodø igjen før jeg ble ”Tatt av havet”. Begynte i Fernley & Eger etter 6mndr på Risøy Ungdomsskole for Sjømenn. Fernvalley med norsk mannskap og 30 crewboys fra Freetown når vi seilte langs Vestkysten av Afrika. Det ble ca 12 mndr i 1956/57, så Fernside 1957/58, mest nordmenn, og ellers folk fra Østerrike, Nederland, England og 5 fra Philippinene. Like før jul i 58 ble sykavmønstring i Baltimore, og plutselig ble jeg ”uteseiler”, 18 år gammel. Ja, tidene har forandret seg. Etter friskmelding gikk jeg om bord i en gammel steambåt ”Mabella” tilhørende Karl Bruusgaard som gikk på Caribean og Central Amerika, noe besetningen bar preg av. Offiserene var norske, men akterut var vi en herlig blanding av europeere fra 5 nasjoner samt folk fra Cuba, Costa Rica og Trinidad, og ved en anledning en blindpassasjer fra Nicaragua. Båten var gammel og skulle selges til spiker og det var synd, her var det gode penger å tjene. Fast Amerika-tillegg for dem som husker det, og så mye overtid en orket. - Jeg gikk 12-4 vakta om natta og dagmann. Den gang var det tiltørning kl 07.00 og utskjei kl 17.00.

Etter 14 dager i New York ble det Somerville 1959/60. Her begynte det med at jeg var det mest utenlandske en kunne tenke seg. Etter at den første ”fremmedfrykten” hadde lagt seg, kom dette til å bli den mest fantastiske besetningen jeg fikk seile sammen med. Kanskje det at det var siste båt som mannskap av noe varighet som gjorde utslaget. Det ble avmønstring i New York igjen. Etter kort tid tok jeg toget til Montreal hvor jeg gikk om bord i ”gamle” Granville som skulle over til Landskrona i Sverige der den ble overlevert til nye eiere. I 1960/62 ble det 2 år på styrmannsskole i Trondhjem. I ”ferien” i 61 ble det en tur til Syd-Amerika med ”Forra” tilhørende Backe i Trondhjem.

I 1962/64, 24mndr bekledde jeg kongens klær, og fikk 14 mndr om bord på fregatten KNM Tromsø. Her tjenestegjorde jeg som fenrik og fikk en lærerik periode siden nestkommanderende overlot det meste av kontakten med mannskapet til meg. Opptak av utenrettslige forklaringer når noen hadde gått over streken, og påfølgende refs er kanskje ikke det beste utgangspunkt for et tillitsfullt forhold skulle en kanskje tro, men det ble det. Vi var i alt ca 165 mann om bord, og med en fantastisk sjef som tross sine ca 165cm ble kalt ”kjempe Alf”, ble det en periode jeg ser tilbake på med takknemmelighet. Sommeren 1964 ble det Roseville som tross sin lunefulle stabilitet, har blitt favorittskipet framfor noe. Når folk mønstret av, kom de ofte tilbake neste tur, 4½md. Det ble 47mndr før jeg i 1968 reiste hjem for å ta skipperskolen. Jeg så vel hvor det bar med linjefarta, og hyra var bedre på større båter. I 1970 gikk jeg ombord i ”Long Hope” hvor jeg var fram til 1977 bare med avbrud pga ferie og en tur på ”Long Charity”. Tiden på Long Hope var begivenhetsrik nok, og selv om vi ble Norges Idrettsbåt 2 år på rad, kan den ikke komme opp mot tiden i A. F. Klaveness og spesielt Roseville med ca 100 anløp i året. ”Pa si fiiken” og ungdommen, eia var vi der. I 1977 tok jeg steget og ble landkrabbe. En unge som gjemte seg bak mora når jeg kom hjem ble for mye. Jeg prøvde meg på salg, men Inger så vel at jeg ikke trivdes. Hun la fram en annonse for et studium ved NTH. Derved ble jeg student ved nautikkstudiet i perioden 1980/83. Dette er så vidt jeg vet, den eneste universitetsutdannelsen som krever yrkeserfaring..

Etter 10 år som næringsdrivende vendte jeg tilbake til et maritimt miljø. Siden 1992 har jeg vært ved Skipsmanøversimulatoren, SMS, i Trondhjem. Du verden for en lærerik plass. Det er vel knapt noe annet sted en møter så mange seilende som akkurat her, og hvor så mange med skipsfører erfaring jobber sammen. Jeg ble pensjonist 1.januar 2007, men som en viss mister Walker, er jeg ”Still going strong”, og dertil herre på egen skute som bærer navnet OHAIYO, Nipons måte å hilse god morgen på og derved er ringen sluttet.

----o----

 Hilsen fra eks.Klaveness-seiler.

    Fikk tips om nettstedet ditt etter jeg søkte etter rederiseilere på nettstedet sjofartfilm.no.
    Av bildene dine ser jeg at du antagelig seilte på linjebåtene,mens jeg begynte som dekksgutt på m.t     iljestad i 66,og deretter ble det bare tank på meg, bortsett fra et par år på Royal Viking Sea,som jo var et     kapittel for seg. Jeg løste av >Ola Harseim,når han var oversstyrmann på Sea,han er vel fortsatt på    "World".
   Den eneste Klaveness seileren jeg har jevnlig kontakt med er Kåre Enoksen,som var gnist på     linjebåtene,tankbåter og også han var på Sea.
   Jeg holdt meg i Klaveness fram til 80, da tok jeg hyre hos Hydroship,for å være i mere hjemlige     farvann.etter et par år der fikk jeg meg jobb på land,som surveyor,i SGS, som vel er kjent or de    fleste,firmaet har jo rundt 30000    inspektører på verdensbasis. selv inspiserte jeg for det meste gass og    tankskip som anløp Rafnes    anleggene Bamble.
   Dette var et kort resyme` om min tid i KLAVENESS, jeg er og har altid vært bosatt i Kragerø,og når jeg    nevner det  så kommer jeg på at her er jo oxo noen klaveness seilere som jeg har kontakt med, bl.a    kvarten,per aarø,    som seila på linjebåtene.
   Med dette ønsker jeg deg og andre Klaveness seilere en fortsatt god jul og et odt nytt år.
   vennlig hilsen

   Tom Kremer

Fortjent heder til 1.maskinist.

        På rederforbundets  generalmøte den. 12.oktober 1965 ble 1.maskinist Johannes Larsen  tilkjent         forbundets gullmedalje for mer enn 25 års sammenhengende tjeneste i rederiet.

        Johannes Larsen begynte i rederiet i 1931, som maskingutt om bord i M/S "SKRAMSTAD", hvor han         tjenestegjorde  i ca. 10 år, kun avbrutt av en fortjent ferie etter 8 år om bord. I 1947 kom han om         bord  i M/S "ROSEVILLE" og var der til 1954.  Han var så en kortere periode om bord i M/T "SIR         JAMES LITHGOW" (kort til å være Larsen, "bare" 1/2 år), og flyttet over til M/S "BOUGAINVILLE" i 1955.         Han hadde en kortere ferie i 1957, ellers har han vært om bord der siden 1955, og han er der som kjent         fremdeles. (1965) .(Ja, han var fortsatt om bord da jeg var der i 1971).

----o----

Stålbarken Birtha' s endelikt.

Bildet innsendt av Terje Idar Fjelle

Terje Idar Fjelle etterlyser mer opplysninger om stålbarken og forliset i 1915.

Hans oldefar, Christian Larsen, var fører av barken fra 1901 og frem til forliset .

Nedenfor er det som hittil er funnet

Følgende er utdrag fra Norsk Sjøulykkesstatistikk 1915

 Navn                                                   Birtha
Art                                                      Bark
Kjendingsignal:                                    HMRV
Tonnasje                                             Brt:1425,  Net: 1344.
Byggeaar                                             1891
Materiale                                             Staal
Klasse                                                 +1A1
Klasseselskap                                     Det norske Veritas
Hjemsted                                            Kristiania
Avgangssted                                        Portland US
Bestemmelsessted                               Falmouth
Ladning                                               Hvete
Sjøulykkens art                                   Grundstøtning
Tid                                                      3/5
Sted                                                    Karibiske hav
Antal omkomne                                   8
Sjøforklaringens optagelsessted           Grand Cayman og New York
Antagen årsak                                     Uopklaret
Anmerkning                                         Henlagt

 Bk. Birtha (HMRV) av Kristiania, strandet og forliste den 3 mai paa Quila Sueno Banke, beliggende på 14grader 21 min N. Br og 81grader 10 minutt L.V. i det Karibiske hav, paa reise fra Portland Oregon USA til Falmouth, England.

Av sjøforklaringer avgit ved vicekonsulatet i Grand Cayman Isl. og generalkonsulatet i New York fremgaar, at skibet avgik fra Portland den 8 februar med en ladning hvete, bestemt til Falmouth via Panamakanalen.

Besætningen bestod av 18 mand. Alt gik godt paa reisen til og igjennom Panamakanalen indtil den 3 mai kl 71/2 em., da skibet stødte på revet og ble staaende og hugge.

Der var ved anledningen løi N.O.lig bris, klart veir med smul sjø, men voldsom brekning over revet.

Styrmanden og 9 mand gikk i en baat og kapteinen med 2.styrmann og 6 mand i den anden baat. Styrmandens baat holdt seg nær skipet til næste morgen, men saa intet til den anden baat. Styrmanden mente, at intet kunne gjøres for å redde skibet, der hugget voldsomt paa revet. Han seilte derfor vesterover til Mosquito Key og blev opptatt av en fiskekutter, hvori de seilte tilbake til skibet, der befantes oppbrukket, saa kun klyverbommen var synlig.

Styrmanden med de øvrige 9 mand blev bragt til Grande Cayman Isl. og derfra via Jamaica til New York.

Kapteinens baat med det resterende mandskap, 7 mand, har man siden intet hørt til, hvorfor de maa antages at være omkommet.

I henhold til de foreliggende oplysninger er det kapteinen der navigerte skibet med den følge at det grundstødte. Da dagboken, kartet og alle andre bøker er tapt, foreligger der ikke materiale nok til bedømmelse av, hvorvidt navigeringen kan antages at ha vært tilfredstillende eller ikke.

Styrmanden forklarer, at kapteinen kl 4em., ca 31/2 time før grundstøtningen, hadde vist ham paa kartet skibets antagelige position.

I henhold til de avgivne forklartinger maa det antages, at livbaatene ikke var i forskrifsmæssig orden. Der hadde ikke været nogen baatmanøvere avholdt de sidste 3 aar, og styrmandens livbåt var så læk, at 3 mann stadig maatte øse. Hvorvidt kapteinens og de i hans baat  værende 7 mands forsvinden skyldes livbaatens muligvis mindre gode forfatning, foreligger der ingen officielle opplysninger om.

Saken gav ikke anledning til nogen forføining fra skibsinspektørens side, men henlagdes.

 ------------------------------------ooooooooooOOoooooooooo-------------------------------------

Er det noen som har mer å bidra med av opplysninger, så er vi takknemlig for det

-------oo-------

--------O------

Kontakt
Denne er hentet fra Rederinytt nr. 1 1963, hvor det kommer fram at det var futt i gamlingene før i tiden. (Jeg får vel tilføye "også" på slutten for ikke å fornærme noen.) :

Vi har hatt anledning til å samle en del  av våre pensjonerte sjøfolk til en før-jul-fest sammen med ledelsen og funksjonærene ved hovedkontoret, og vi hadde en meget hyggelig aften sammen. Det var en opplevelse å se såvidt mange av våre gamle venner  samlet. Alle var i høy grad vitale og det ble "spundet mange ender" i løpet av aftenen. Det manglet ikke på humør i den gruppen. Da det ut på kvelden ble anledning til en  svingom så vi flere av pensjonistene svinge seg i god stil på dansegulvet.

Ved samme anledning  hadde man også samlet noen av våre hjemmeværende aktive offiserer, og det var morsomt å se hvordan pensjonerte og aktive fant hverandre og gjenoppfrisket gamle minner.

Kaptein Arne Olsen, som nu er 76 år, fortalte at han i sommer hadde vikariert ombord i M/S "LIDO" (ex. M/T "STIKLESTAD") på en tur til Arkangelsk, og han meddelte at han  skulle fortsette med det hver sommer fremover så sant det ble anledning.

-----O-----

Resolutt opptreden av 15-årig dekksgutt

I Rederinytt  nr. 3 1962 fikk dekksgutt Tor Alvestad  om bord i  M/S "CASTLEVILLE" en hederlig omtale  for sin resolutte opptreden under et tilløp til brann i lasten.  Alt for sjelden blir sjøfolk nederst på rangstigen  gitt oppmerksomhet  for  sine bragder  til sjøs. Derfor er det  ekstra hyggelig å kunne ta med  denne  velfortjente omtalen  på siden her.

Her er utdrag fra dekksjournalen  som kapt. Kaare Giertsen  sendte rederiet.

      "Nord-Atlanteren, 6/5-62: På reise fra Le Havre til Cristobal.
      Kl. 0340 ble det oppdaget brann i dekkslasten på stb. side av luke 4. Varmen  ble straks slukket
      med skumapparat, etterslukning med sjøvann.
      Kl. o415: Etterslukning ferdig.
      11 baller tjæredrev for Cristobal delvis skadet av brann, og gjennombløtt av sjøvann. 3
      syreballonger emballert i kasser for Guaiaquill skadd av brann. 2 ballonger var knust og  
      måtte lempes overbord".

I brev sier kaptein Giertsen følgende: "Jeg vil fremheve den hurtige og greie opptreden av den 15 år gamle dekksgutt Tor Alvestad da han oppdaget ilden. Overstyrmannen ble varskudd, alarm slått, og så grep han det første skumslukningsapparatet og fløy til brannstedet, og hadde så godt som slukket ilden før man kom til med brannslangene."

Rederiet hadde følgende å tilføye:  Vi håper det er mange slike 15-åringer i flåten. Tor Alvestad  blir nok en god offiser en gang, hvis han fortsetter som han har begynt.

-----O-----

Copyright (c) 2007 Osmund Enga. All rights reserved.

hildju-e@online.no